Beskyttelse mot kloning

Hanne S. Finstad

Publisert onsdag, den 19. februar, 2003.

Har du et sjeldent talent? Er du uvanlig vakker eller ekstremt intelligent? Da trenger du kanskje beskyttelse mot at andre kloner deg.

Det mener i hvert fall selskapet DNA Copyright Institute (www.dnacopyright.com) som tilbyr kjendiser og andre som føler seg bedre enn folk flest, hjelp til å sikre seg kopirettighetene til eget arvestoff. Høsten 2003 arrangerer instituttet verdens første DNAcopyright konferanse, men de er ikke alene i kloningsbransjen. Selskapet CLONAID er stiftet av en sekt som ønsker å produsere menneskekloner for å oppnå evig liv
(www.clonaid.com). Nå hevder de å ha klonet tre babyer for barnløse som ikke kunne få barn på vanlig vis. På sikt ønsker sekten å utvikle teknologien slik at de kan flytte sin sjel fra gamle utslitte kropper over i nye.

Sjansespill
Men Clonaid har hittil ikke klart å legge frem bevis for at de virkelig har klonet mennesker.
Og erfaring fra kloning av dyr, viser at kloning er et stort sjansespill som det ikke er forsvarlig å utsette mennesker for. Bare noen få prosent av alle klonede dyrefostre som settes inn i en livmor, overlever svangerskapet. Og mange av dem som blir født, har store misdannelser som lunge- og hjerteproblemer eller dårlige nyrer, og listen over slike feil blir stadig lenger.

Sex bedre enn kloning
En årsak til problemene er at arvestoffet som brukes under kloning, kommer fra en kroppscelle. Hver gang en celle deler seg, kopieres alle kromosomene. Da vil det alltid oppstå noen feil i arvestoffet. Feilene er sjeldent så store at vi ikke klarer å leve med dem. Men å starte et helt nytt individ med arvestoff som har blitt kopiert gjentatte ganger, blir problematisk. Når naturen i stor grad har valgt sex som formeringsstrategi, er det antagelig fordi avkommet blir mer robust når arvestoffet stokkes sammen på nye måter for hver generasjon.

Cellekloning
Det amerikanske selskapet Advanced Cell Technology, ACT, er derimot en av flere aktører som satser på å klone menneskeceller. I oktober 2001 kunngjorde de under stor pressedekning at de var de første i verden som hadde klart akkurat det. Eggene til forsøket fikk ATC fra kvinner i alderen 24-32 år. Kvinnene var villige til å donere egg til forskning så lenge eggene ikke skulle brukes til å lage nye mennesker. Samtidig fikk ATC celler fra frivillige donorer. Cellekjernen i eggcellene ble fjernet og erstattet med kjernen i donorcellene. Etter å ha brukt til sammen 71 egg fra syv kvinner, klarte forskerne å få tre kloner til å dele seg noen få ganger. En klon utviklet seg til 6-celler. Men målet var å få klonen til å utvikle seg til en blastocyst, en ball av rundt 100 celler. Fra den ville forskerne så isolere fosterstamceller, celler som har potensiale til å utvikle seg til alle vev i en menneskekropp. De hadde altså ingen planter om å la klonen vokste opp til et nytt individ. På sikt ønsker de å bruke slike fosterstamceller for å dyrke frem erstatningsvev og organer til syke mennesker. Planen er å ta donoravestoffet fra pasienten slik at erstatningsvevet ikke blir avstøtt.


Etiske utfordringer
Muligheten av å klone mennesker eller menneskeceller stiller oss overfor helt nye utfordringer. En fullbåren klon vil representere noe helt nytt i samfunnet vårt, ettersom den ikke har to foreldre. Hvem blir foreldrene til klonen? Besteforeldrene?
Terapeutisk kloning eller kjernetransplantasjon er heller ikke uproblematisk. For mange mener et menneskeliv starter ved unnfangelsen, og føler det er umoralsk å forske på egg som kan utvikle seg til et barn. I stedet håper de at stamceller fra voksne kan gjøre samme nytten. I Norge er både kloning og forskning på befruktede egg forbudt.


Verdt å vite:

Kloning av hele mennesker eller dyr:
Arvestoffet i en celle til individet som skal klones flyttes over til en eggcelle der arvestoffet er fjernet. I slike jomfruelige omgivelser "tror" arvestoffet det er tilbake på fosterstadiet, rett etter at kromosomene i en sæd- og eggcelle smeltet sammen. Dermed blir arvestoffet reprogrammert til å starte opp fosterutviklingen på nytt. Hvis eggcellen blir satt inn i en livmor, kan resultatet bli et nytt individ som er genetisk likt det individet arvestoffet ble hentet fra. Det første dyret som ble klonet på denne måten var sauen Dolly, som ble verdenskjent i 1997. I dag finnes blant annet klonede mus, griser, kveg, kyllinger og geiter. Husdyrene har som regel helt spesielle arveanlegg som oppdretterne ønsker å få kopiert opp i et stort antall. Det har også vært gjort forsøk på å redde utrydningstruede dyrearter ved hjelp av kloning. Her i Norge kan kanskje fjellreven reddes fra utryddelse ved hjelp av kloning.

Kloning av celler: Kloning av celler kalles terapeutisk kloning eller kjernetransplantasjon. Målet ved denne kloningen er ikke å få en helt ny organisme, men å få tak i umodne fosterstamceller som kan dyrkes frem til reservedelsorganer og -vev som vil være genetisk likt med den som donerte arvestoffet til kloningen. Før vi kan dra nytte av slike celler, må vi lære mer om hvordan disse umodne cellene kan forandres til de omlag 200 ulike celletypene som finnes i en menneskekropp. Lærer vi oss å dyrke frem hjerteceller, vil de kunne brukes til å bygge opp hjerter som har blitt skadet etter hjerteinfarkt. Barn som mangler evnen til å produsere insulin, kan få operert inn nye insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Mulighetene er uendelige.

Fosterstamceller: Fosterstamcelleforskningens gjennombrudd startet på en amerikansk fertilitetsklinikk høsten 1997. Der møtte forsker James A Thomson to håpefulle foreldre som hadde fått befruktet flere egg enn de trengte etter en prøverørsbefruktning. Eggene hadde på dette tidspunktet allerede utviklet seg til små embryoer. Med samtykke fra de vordende foreldrenes fikk Thomson overlevert de overflødige embryonene som han fraktet varsomt til sitt laboratorium.
Der fikk de vokse videre i 8 dager. Da hadde de utviklet seg til en liten hul ball, som kalles en blastocyst, og som er moden for å feste seg til livmorveggen. Cellene som danner selve ballen er forløpere til morkaken. Men inni ballen ligger cellene som kan skape et helt nytt menneske, stamcellene. Thomson plukket ut disse fosterstamcellene og overførte dem til små sterile skåler med en næringsrik veske som han hadde brukt 6 år på å komponere. Denne spesialblandingen ga cellene mat slik at de kunne dele seg, men sørget samtidig for at de ikke forandret egenskaper. Etter et halvt år hadde Thomson fått laget milliarder av fosterstamceller fra en enkelt fosterstamcelle, celler som alle var like umodne som utgangscellen.
Når han sprøytet cellene inn i bena til mus, skjedde en dramatisk forandring. I musen finnes biologiske pisker og gulrøtter som truer og lokker fosterstamcellene til å forandre egenskaper etterhvert som de deler seg. Syv uker senere hadde de umodne menneskecellene blitt til tarmceller, benceller, muskelceller og umodne nerveceller i mus. I november 1998 ble resultatene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Rett etterpå ble det kjent at flere andre forskningsgrupper har klart det samme ved å isolere stamceller fra aborterte fostre. Med et hadde vi en ny kilde til å lage organer og vev.

Stamceller fra voksne: Et menneske har også stamceller som hele tiden sørger for å få fornyet cellene i kroppen. De deler seg asynkront, dvs. at den ene dattercellen forblir en stamcelle, mens den andre begynner å spesialisere seg til å bli til aktiv del av et vev eller organ. Det viser seg at også slike stamceller kan omprogrammeres til å bli til en rekke ulike celletyper. Derfor kan kanskje stamceller fra voksne også brukes til å hjelpe mennesker som trenger nye celler eller organer.

Kilder:

1. Science, vol 410, s 293, 2001
2. New Scientist, 19, mai, s 14-15, 2001
3. New Scientist, 15. desember, s 14, 2001
4. Scientific American, jan, s 42-49, 2002

ACGT © ITU. Redaktør: