Faktabank

Publisert mandag, den 10. mars, 2003.

AMINOSYRER

Små kjemiske molekyler som er byggeklossene i PROTEINER. Mennesket har tjue forskjellige aminosyrer.

ANTIGEN

Stoffer som kroppens immunforsvar gjenkjenner som fremmede (inkl. bakterier og virus) når de kommer inn i kroppen. Antigener fører til dannelse av ANTISTOFF.

ANTISTOFF

Proteiner som dannes når antigener kommer inn i en organisme. Antistoffer er viktige for immunforsvaret ved at de binder seg til antigenet og dermed kan nøytralisere det.

ART

Grunnenheten i den biologiske systematikk.

ARVESTOFF

Arvestoffet er bygget opp av DNA (Se DNA og GENER). Det samme som Genetisk materiale.

ATOM

Liten partikkel som er byggesteiner i molekyler (atom betyr udelelig på gresk). F.eks. består H2O av tre atomer, mens C6H12O6 består av 24 atomer.

AVL

Ved å velge ut hvilke dyr som skal få pare seg, kan man få fram spesielle egenskaper i avkommet - dette kalles avl.

BAKTERIER

Encellet organisme - mikroorganisme.

BANAN

Halvmåneformet frukt som er godt egnet til å bære hi-tech vaksine.

BASE

DNA består av fire forskjellige baser: A (adenin), T (thymin), G (guanin) og C (cytosin). En base er et kjemisk stoff som kan ta opp hydrogenioner (H+).

BIOBANK

Samling med vevsprøver fra mennesker. F.eks. blodprøver i en fryseboks på et sykehus. Forskere kan bruke biologisk materiale til å lære mer om sammenhenger mellom gener og sykdom.

BIOINFORMATIKK

Kartlegging av dyr og menneskers ARVESTOFF har gitt biologene store mengder med data som de ikke har erfaring med å håndtere. Behovet etter bioinformatikere, mennesker som både forstår biologi og informatikk er stort.

BIOLOGISK KRIGFØRING

Krigføring hvor biologiske prosesser brukes for å fremstille våpen.

BIOLOGISK MATERIALE

Alt som stammer fra levende organismer og brukes til forskning m.m. Lagres ofte ved minus 70 grader.

BIOPROSPEKTERING

Identifisere gener med interessante egenskaper i naturen.

BIOREMIDIERING

Opprensning av forurensning ved hjelp av bioteknologi. F.eks. nedbryting av olje og oppsamling av tungmetaller med BAKTERIER

BIOTEKNOLOGI

All teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler av disse til å framstille eller modifisere produkter, til medisinske formål, til å endre planter og dyrs egenskaper og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Se også GENTEKNOLOGI

BLASTOCYST

Befruktede egg utvikler seg til en blastocyst etter ca. 5 dager. En blastocyst er som en hul ball der veggen består av celler som skal bli til livmoren mens det finnes noen få celler inne i ballen som skal utvikle seg til fostret.

CELLE

Byggesteinen i alle levende ORGANISMER. De minste - mikroorganismene - består av bare en celle, mens mennesker og elefanter har trillioner av celler. Inne i cellen er det en cellekjerne, og inne i kjernen finner vi ARVESTOFFet.

CELLETEKNOLOGI

Teknikker som brukes for å dyrke, sammensmelte eller endre celler med henblikk på grunnleggende studier eller praktiske anvendelser.

DESIGNER BABIES

I sammenheng med prøverørsbefruktning er det mulig å velge ut embryoer med spesielle egenskaper. Snart blir det antagelig også mulig å tilføre menneskespiren nye gener/egenskaper. Ønsker vi en slik utvikling?

DESIGNER DRUGS
Mennesker reagerer ofte forskjellig på medisiner. Noen trenger små doser, andre store. Medikamenter kan også fremkalle allergiske reaksjoner. Et av målene for legemiddelprodusentene er å utvikle medisiner som er tilpasset individets genetiske utrustning, designer drugs.

DNA

DeoxyriboNukleicAcid. Molekyl som finnes i alle levende celler, og er selve ARVESTOFFet. DNA er et meget langt kjedemolekyl satt sammen av fire forskjellige BASER. To slike er tvunnet sammen til en dobbeltkjede/heliks. DNA-molekylet inneholder GENENE, og er delt opp i KROMOSOMER.

DNA-PROFIL

DNA-molekylet består av en dobbel spiral som holdes sammen av ulike basepar. Ryggraden er lik i alle DNA-molekyler; mens baseparsekvensen varierer fra individ til individ innen en ART, og enda mer mellom ulike arter. Se også RETTSMEDISIN.

DNA-SEKVENSERING

Metode for å bestemme rekkefølgen av baser i DNA-molekylet.

DNA-TEST

Metode for å karakterisere arvestoffet hos et individ. Brukes til diagnostikk av fødte og ufødte individer, til å kartlegge slaktskap og i rettsmedisin. Uttrykket gentester er også brukt.

DOMINANT ARV

Ved dominant arv er ett arveanlegg nok til å vise en egenskap f.eks. å få en sykdom. Den arvelige sykdommen/egenskapen vil ramme alle som har genet. De aller fleste dominante sykdommer rammer begge kjønn like hyppig, og det er 50% risiko for at et barn skal arve sykdommen ved hvert svangerskap. (Se også RECESSIV ARV.)

EMBRYOTEKNOLOGI

Teknikker som brukes for å befrukte egg og behandle befruktede egg.

ENZYM

Grupper av PROTEINER som katalyserer kjemiske stoffskifteprosesser i levende celler. Enzymene er generelt meget spesifikk, og hvert enzym katalyserer bare en enkelt kjemisk reaksjon eller type av kjemisk reaksjon.

FELTFORSØK

Forsøk i naturen.

FOSSIL

Et avtrykk i stein av en plante eller et dyr. De er blitt fanget i leire eller slam som siden blir til stein. Det kan ta millioner av år, og de fleste fossiler er derfor veldig gamle.

FRANKLIN

Rosalind Elsie Franklin (1920 - 1958). Molekylærbiolog og pioner innen forskning på DNA. Fant dobbeltheliksen, men fikk ingen ære. Historien om DNA handler om konkurranse og intriger.

GEN

Den del av arvestoffet (DNA-molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein i en celle skal bygges opp. Rent kjemisk er et gen den del av DNA-kjeden som inneholder koden for oppbygningen av et gitt protein.

GENA

Fiktiv (Holo sapiens)androgyn figur som representerer GENOWN i et online-spill om GENTEKNOLOGI.
GENETIKK
Arvelære.

GENETISK KODE

Den biokjemiske basis for arvelæren. Koden forteller hvordan cellen skal bygge opp sine proteiner. Hver aminosyre i et protein bestemmes av forskjellige kombinasjoner av tre baser langs DNA-molekylet

GENKARTLEGGING

Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene (se også GEN og HUMAN GENOME PROSJEKT).

GENMODIFISERTE ORGANISMER (GMO)

Mikroorganismer, planter, og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av genteknologi.

GENOM

Arvestoffet til en art er et genom. Det omfatter alt arvestoff (DNA) i en celle. Genomet inneholder dermed all informasjon som trengs for å lage en ny, identisk celle. Menneskets genom er f.eks. fordelt over 46 kromosomer som til sammen utgjør en 2 meter lang DNA-tråd.

GENOMICS

Fagfelt som kartlegger og forsøker å forstå genomene. Her er industrien sterkt involvert med tanke på å selge kunnskapen videre til andre.

GENOWN

Fiktivt verdensomspennende selskap. GENOWN har en sentral funksjon i et online-spill om GENTEKNOLOGI.

GENOWNVAKSINE

Hi-tech vaksine som implanteres og brukes i f.eks. frukt

GENTEKNOLOGI

Teknikker som tillater at arvestoffet (DNA) isoleres, karakteriseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggjøres og uttrykkes. Med genteknologi kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser.Genteknologi er moderne
BIOTEKNOLOGI.

GENTERAPI

Teknikker som gjør det mulig å erstatte et defekt gen i en organisme med et gen som fungerer. G. kan gjøre det mulig å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Dersom feilen rettes opp i kroppsceller går endringene ikke i arv. G. på befruktede egg gir derimot arvelige endringer og er ikke lov i Norge.

GENTESTER

Se DNA-TESTER

GENVAKSINE

Kroppen tilføres et fremmed gen for å stimulere immunforsvaret til å produsere antistoffer. De binder seg til proteinet som genet fører til at blir produsert. Derved er vi forberedt hvis vi senere blir angrepet av  f.eks. bakterien eller viruset som genet stammer fra.

GMO

Genmodifisert. Se BANAN

GRUNNSTOFF

Et stoff som bare består av en type ATOMer.

HELSEREGISTRE

Registre over en befolkningsgruppes helsetilstand m.m. som kan brukes i forskningsøyemed m.m.

HORMONER

Proteiner som fungerer som kroppens "postbud". De lages i forskjellige kjertler eller vev og blir transportert rundt i kroppen via blodet.

HUMAN GENOME PROSJEKT

Gigantisk internasjonalt vitenskapelig prosjekt med basis i USA, som tar sikte på å kartlegge den samlede, menneskelige arvemasse. En internasjonal forskerorganisasjon, HUGO, er opprettet for å koordinere prosjektet.

HYBRIGORGANISME

En konstruert/framdyrket organisme satt sammen av to eller flere naturlige organismer.

IN VITRO FERTILISERING (IVF)

Befruktning utenfor kroppen. Kunstig befruktning og "prøverørsmetoden" er uttrykk som ofte brukes istendenfor IVF. IVF foregår ved at eggceller hentes fra egglederen, befruktes med sæd og settes etter noen celledelinger inn i livmoren for utvikling av fosteret.

INSULIN

Et hormon som deltar i reguleringen av sukkeromsetningen i kroppen.

KHARON

Skikkelse fra gresk mytologi. Fergemannen som setter de døde over dødselven Akheron. For å bli fraktet over må de døde ha en mynt under tungen, og være begravet. Mynten under tungen er betalingen til fergemannen. Den som ikke kan betale må flakke hvileløs på elvebredden.

KJERNEOVERFØRING

Alt arvestoffet i en celle fra dyret/mennesket som skal klones overføres til en ubefruktet eggcelle hvor arvestoffet er fjernet. Ved vellykket resultatet dirigerer arvestoffet dannelsen av et helt nytt individ. Hvis cellen settes inn i en livmor kan resultatet bli et helt nytt individ som er KLON.

KLON

Populasjon av arvemessig identiske organismer/celler eller av identiske DNA-molekyler.

KLONING

Teknikker som brukes for å frembringe en klon.

KROMOSOMER

Trådaktige strukturer i cellen bestående av en DNA dobbelheliks med en serie av gener som følger etter hverandre som perler på en snor. Mennesket har 46 kromosomer ordnet i 23 par. 22 av disse er autosomale kromosomer mens det siste paret er kjønnskromosomer.

LEGEMIDDEL

Kjemisk framstilt produkt som brukes for å bekjempe sykdommer/lidelser m.m.

LEGEMIDDELUTPRØVING

Uttesting og utprøving av legemidler. Før et nytt legemiddel kan godkjennes må det gjennom avansert testing og utprøving, bl. annet for å få oversikt over ulike bivirkninger. Et nytt legemiddel må normal testes i tre faser (I, II og III) før det kan bli godkjent for salg.

MENDEL

Johann Gregor Mendel (1822-84).Munk som gjennom arbeidet i klosterhagen fant arvelovene.Regnes som GENETIKKens far.

MIKROMATRISETEKNOLOGI

Avansert metode for å analysere flere gener eller proteiner samtidig.

MISDANNELSER

Avvik fra det "normale"

MOLEKYLER

Stoffer som består av to eller flere ATOMer som er kjemisk bundet sammen. DNA-tråden er et langt, trådformet molekyl.

MULTIPOTENTE

Multipotente STAMCELLER har et mer begrenset utviklingspotensial enn PLURIPOTENTE stamcewller. Et godt eksemplet på M. er bloddannende stamceller i benmargen, som danner blodceller.

MUTASJON

Tilfeldige eller tilsiktede endringer i arvestoffet (DNA-MOLEKYLET) som kan oppstå spontant eller ved påvirkning av arvestoffet ved ultrafiolett stråling eller visse kjemikalier. Slike endringer skjer hele tiden. Mutasjoner er årsaken til mange arvelige sykdommer.

NANOTEKNOLOGI

Parallelt med bioteknologien vokser det fram en annen, nanoteknologien. Den forsøker å bruke kunnskapen om bilogiske og ikkebiologiske molekyler til å konstruere maskiner som er på størrelse med våre egne celler.

NUKLEOTIDER

Byggeklossene i DNA-tråden. DNA består av fire forskjellige nukleotider (også kalt baser): A (adenin), T (thymin), G (guanin) og C (cytosin). Se også BASER.

ORGANFABRIKKER

I dag er det mulig å kjøpe hud til mennesker med store hudskadert. Men forskerne forsøker også å finne ut hvordan de skal klare å dyrke tredimensjonale organer som lever, urinblære osv. I fremtiden kan det altså tenkes at vi kan bestille nye kroppsdeler når våre egne er utslitt.

ORGANISME

Organismer er et ord vi bruker om alle levende vesener. De aller minste - som BAKTERIER - kaller vi MIKROORGANISMER.

PATENTER

Rett til kommersiell utnyttelse av et produkt eller en spesifikk kunnskap.

PCR

Metode som brukes i bioteknologien for å produsere mange kopier av en DNA-sekvens.%0D%0A%0D%0A

PLANTEVAKSINER

Planter som er modifisert slik at de trigger en immunrespons vår når vi spiser dem.

PLASTISK KIRURGI

Operasjonell/kirurgisk endring og/eller modifisering av hud og ytre "spekklag" (fettfjerning, rynkestrekking m.m.)

PLURIPOTENTE

Pluripotente STAMCELLER kan gi opphav til alle celletyper i menneskekroppen, bortsett fra cellene som utvikler seg til f.eks. morkake, som er nødvendig for å danne et nytt individ. P. kan isoleres fra overtallige befruktede egg, aboterte fostre og tetokarsinomer (en form for kreft.)

PREIMPLANTASJONSDIAGNOSTIKK

Genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. Undersøkelsen kan identifisere egget kjønn og om det har arvelig sykdom. (Se også IN VITRO FERTILISERING).%0D%0A

PROTEIN

Lange kjedemolekyler som er bygget opp av 20 forskjellige aminosyrer. De har viktige funksjoner blant annet som katalysatorer (ENZYMER)  og som essensielle bestanddeler av muskler og bindevev. Protein er et svært viktig stoff i cellen.

PROTEOMICS

Fagfeltet som studerer hvordan proteinene interagerer. Forstår vi hvordan proteinene virker og hvordan de ser ut har vi mye større mulighet til å finne nye medisiner eller designe helt nye proteiner.

PRØVERØR

Ved befruktning med bruk av prøverør blir egg fra menneske befruktet i et laboratorium - før det settes inn i livmoren. Resten av svangerskapet som normalt.

RECESSIV ARV

Ved recessiv arv er det nødvendig med to arveanlegg for å få sykdommen, og begge foreldre er friske arvebærere. Hvis begge foreldrene er bærere er det ved hvert svangerskap 25% sannsynlighet for at barnet skal få sykdommen.

REKOMBINANT DNA-TEKNOLOGI

Se GENTEKNOLOGI

RETTSMEDISIN

Innenfor rettsmedisin brukes deler av DNA-koden til å knytte enkeltpersoner til kriminelle handlinger. Slike DNA-spor fører til gjennombrudd i større kriminalsaker. Gjennom rettsmedisinen finnes et såkalt "genetisk fingeravtrykk": Individuelle, personspesifikk variasjoner i arvestoffet.

RIBOSOMER

Proteinbyggeverksted i cellen som sørger for at instruksjonene som ligger i genene blir nøyaktig overført til riktig rekkefølge av aminosyrer i proteinet.

ROBO SAPIENS

Vi lever midt i en teknologisk revolusjon, og fremtidsforskerne tror ikke det er lenge før mennesket vil smelte sammen med sine maskiner. Funksjonshemmede får allerede smake litt av hva fremtiden kan bringe.

SEKVENSERING

Metode for å bestemme rekkefølge

STAMCELLER

To viktige egenskaper som skiller stamceller fra andre celletyper er at de kan fornye seg selv ved å gi opphav til to identiske stamceller etter %E9n celledeling og for det andre at de kan utvikle seg til spesialiserte celler som f.eks. muskel-, blod-, hud- og nerveceller. Se PLURIPOTENT, MULITPOTENT OG TOTIPOTENT.

TERAPEUTISK KLONING

KJERNEOVERFØRING for å lage celler som skal være kilder for STAMCELLER som er tenkt brukt i behandling. Disse kan brukes til å dyrke fram celler og organer som er genetisk likt den som ble klonet. Slikt vev kan erstatte ødelagt vev, og blir ikke avstøtt fordi det nye vevet er genetisk likt pasientens eget vev.

TOTIPOTENTE

Totipotente stamceller kan gi opphav til nytt liv.

TRANSGENE ORGANISMER

Organismer som inneholder arvestoff i tillegg til foreldrenes arvestoff. Det ekstra arvestoffet kan være innført ved hjelp av genteknologi.

TRANSPLANTASJON

Overføring at et organ fra en levende organisme til en annen.

VAKSINE

Gjør kroppen bedre i stand til å tåle smitte fra BAKTERIE og VIRUS.  Vaksinen inneholder biter av bakteriene eller viruset, og kroppens egne forsvarsceller blir derfor trent opp til å oppdage og angripe akkurat disse celledelene.

VEV

Et teppe av celler som danner en sammenheng og/eller overflate, f.eks. hudvev.

VIRUS

Virus, de minste kjente infeksiøse partikler som består av en kjerne med arvestoff, omgitt av en proteinkappe. Virus kan bare reproduseres inne i vertscellen og vil ofte fremkalle sykdom hos verten. Virus frakter også biter med arvestoff fra en organisme til en annen.

XENOTRANSPLANTASJON

Transplantasjon av celler, vev eller organer mellom to arter. F.eks. transplantasjon av et grisehjerte til et menneske.

ACGT © ITU. Redaktør: