På vei mot Robo sapiens

Hanne S. Finstad

Publisert mandag, den 17. mars, 2003.

Ingen har vært ungdom i en mer spennende tid enn nå. Vi lever midt i en teknologisk revolusjon hvor alt kan skje. Kanskje vil Robo Sapiens, en hybrid mellom menneske og maskin, bli vår etterfølger?

Den lille apen Belle stirret intenst på en rekke av blinkende lyspærer foran seg. Når et spesielt lys blinket, var tiden inne for å flytte en pinne foran lyset. Belønningen var en saftig slurk med juice. Samtidig, utenfor det lydisolerte eksperimentrommet, stod en gjeng forskere og jublet. For i i det Bell flyttet sin arm etter lyssignalet, hadde to robotarmer etterlignet bevegelsene hennes. Den ene armen var rett utenfor forsøksrommet. Den andre fantes mange mil unna og hadde motatt signaler om bevegelsen fra Bells hjerne over Internet. Bell hadde nemlig en hette på hodet. Og under den var det operert inn elektroder inn i de delene av hjernen hennes som styrer bevegelser. Når Bell beveget armen, ble de elektriske signalene umiddelbart videresendt til en datamaskin som omdannet signalene til robot-kommandoer på under et sekund. Nå håper forskerne som står bak denne teknologien at den en dag skal kunne hjelpe funksjonshemmede til å styre rullestoler og proteser. Ja, kanskje kan den også brukes til å få liv i lamme kroppsdeler igjen.  

Virtuelle sanser
Noen funksjonshemmede har allerede fått merke hva fremtiden kan ha å bringe for mennesker og maskiner. Jerry kan lese store bokstaver, elegant unngå hindringer i sin vei, telle fingre som holdes opp foran ham, og til og med surfe på Internett. Kanskje ikke så imponerende i seg selv hvis det ikke hadde vært for at Jerry er blind. For 23 år siden meldte han seg som forsøkskanin til eksperimenter med kunstig syn. Nå bærer han en liten datamaskin på brystet som omdanner signaler fra et par TV-kamera briller til elektriske impulser. De sendes videre til et implantat i hjernens synssenter og Jerry ser. Og han er ikke den eneste. Belgiske forskere forsøker å gjøre noe lignende ved å koble en datamaskin direkte på synsnerven til en blind kvinne. Akkurat som mange døve har fått tilbake noe av hørselen ved hjelp av høreimplantat, er det godt mulig at blinde i løpet av noen år vil se ved hjelp av den nye teknologien. Vi har lenge vært vant med elektronikk som stabiliserer hjerterytme eller sender elektriske impulser til nerven som styrer åndedrettet. Men å koble seg rett inn i hjernen, åpner helt nye muligheter.

Utrolig tankekraft
Det kan også bli mulig å kommunisere kun ved hjelp av en datamaskin. Ved å koble elektroder direkte til hjernen har 3 mennesker som led av en sykdom der de hadde mistet kontroll over alle musklene i kroppen, allikevel lært seg å snakke. Ved å øve seg opp til å kontrollere egne hjernesignaler, klarte de etterhvert å velge bokstaver på en skjerm ved hjelp av en markør. Igjen kunne de gi enkle beskjed som jeg er tørst eller vær så snill å skru av lyset. De hadde først fått operert inn en liten hul glasskule full av elektroder i hjenen. Etterhvert fant forgreininger av hjernecellene veien inn i glasskulen og koblet seg til elektrodene. De ble igjen koblet til datamaskinen.

Vanvittig utvikling
Det er kanskje vanskelig å se at disse fantastiske nyvinningene for mennesker som virkelig trenger dem, er første skritt på å skape helt nye former for liv. Men akkurat som utviklingen av livet på jorda har gått i et stadig raskere tempo, utvikler også teknologien seg lynraskt. Våre forfedre brukte tusenvis av år på å forstå at å kvesse begge sidene av en stein ga et brukbart redskap. Tidlig i forrige årtusen var det noen hundre år mellom store teknologiske oppfinnelser som f. eks. boktrykkerkunsten. Gjennom 1900- tallet ble det derimot utviklet like mye teknologi som under de ti foregående århundre. I dag er det bare noen få år mellom store teknologiske nyvinninger. World Wide Web har på få år revolusjonert våre muligheter til å kommunisere med hverandre. Om 30 år vil det kanskje være mulig å skape fullstendige kart over alt som skjer inni hjernen, og kopiere det hele over i avanserte nevrodatamaskiner. Hvordan vil du like å tilbringe pensjonistilværelsen i cyberspace?


Scientific American, s 24-31, oktober 2002,
The coming merging of mind and machine, Scientific American Presents
Nature, vol 406, s 143, 2000
New Scientist, 13 november, s 4, 1999
New Scientist, 29 april, s 10, 2000
Scientific American, s 55-62, september, 1999
New Scienstis, 17 oktober, 1998
Medicinsk Årbok, 2001, Munksgaard Forlag

ACGT © ITU. Redaktør: