De minste pasientene

Hanne S. Finstad

Publisert torsdag, den 5. juni, 2003.

Får vi en fremtid med genmodifiserte designerbabyer, eller skal naturen fortsatt få gå sin gang? Medisinsk teknologi er i en rasende utvikling, og kunnskapen kan også brukes på de aller minste pasientene, ufødte menneskebarn.

Fostermedisin vil alltid kunne virke som et tveegget sverd. For kunnskap som var ment å hjelpe et foster, berører samtidig grunnleggende sider ved oss som mennesker. Da rutineundersøkelser med ultralyd ble innført i Norge i 1986, ble de etiske konsekvensene med fosteravvik lite diskutert. Men flinkere undersøkere og bedre billedkvalitet fører til at stadig flere misdannelser blir påvist. Avvik som det var umulig å påvise for 10-15 år siden er en rutinesak i dag. Og i nær fremtid vil bildene bli enda bedre. Derfor frykter mange at ultralyd fungerer som en sortering av uønskede menneskebarn. I debattens hete er det lett å glemme at ultralydteknikken også redder menneskeliv.

Livreddende lydbølger
Ultralydbilder gir oss innblikk i en hemmelighetsfull periode av livet. Samtidig får lege og jordmor informasjon som kan være avgjørende for fosterets fremtidige helse. Oppdager de et ryggmargsbrokk, forløses barnet med keisersnitt slik at brokket ikke blir skadet under fødselen. Og fostre med alvorlige hjertefeil kan reddes hvis de blir behandlet umiddelbart etter fødselen. Men da må feilen være oppdaget med hjelp av ultralyd på forhånd. Viser ultralydbildene forsnevringer i urinveiene, får det nyfødte barnet oppfølging slik at risikoen for å få urinveisinfeksjoner blir mindre.

Når noe er galt
Selv om ultralyd er et fantastisk verktøy, får noen seg et sjokk når de forventningsfullt skal se sin lille ufødte for første gang. I stedet for å se en sprek "astronaut", får de vite at noe er galt. Og når utviklingsavviket ikke kan repareres, opplever mange foreldre å bli stilt overfor et fryktelig valg: Muligheten til å ta abort. Selv om avgjørelsen skal behandles i en nemnd, blir valget opp til den enkelt kvinne eller begge foreldrene. Dessuten blir omlag 25-30% av alle gravide undersøkt med ultralyd av ulike medisinske årsaker tidligere i svangerskapet. Og hvis det oppdages feil med barnet før 12. uke, gir dagens abortlov mor rett til alene å vurdere om hun vil ta abort.


Fosteroperasjoner
Ultralyd spiller også en viktig rolle for utviklingen av en ny gren innen fostermedisinen, fosteroperasjoner. Å operere et foster har lenge blitt ansett som veldig risikofylt. Selv om det er mulig å fikse de utroligste ting i menneskehjernen og resten av kroppen, har det å skulle åpne magen til en gravid kvinne vært ansett for risikabelt. Og selvfølgelig ikke uten grunn. Å bryte seg inn i livmoren kan lett utløse fødselen slik at barnet blir født for tidlig, med alle de komplikasjoner det kan innebære. Men stadig flere fostre overlever en operasjon. Kirurger i utlandet har klart å forhindre at hull i mellomgulvet hemmer lungenes utvikling, og reparere defekte urinrør slik at ikke barnets nyrer blir ødelagte. Snart blir det kanskje også mulig å hjelpe fostre med hjerter som ligger utenpå kroppen eller transplantere inn en ny lever før de små ser dagens lys. Også i Norge gjøres operative inngrep på fostre. Noen ufødte får blodoverføring fordi de har blodmangel. Andre får lagt inn dren for å fjerne veskeansamlinger. Ved vårt Nasjonale Senter for Fostermedisin planlegges også en ny type inngrep kalt laserkoagulasjon av blodårer. Det skal brukes på morkaken til eneggede tvillinger for å forhindre at en tvilling "stjeler" mesteparten av blodet fra morkaka slik at den andre ikke får nok næring.


Økonomiske motiver
Men også fosteroperasjoner byr på moralske og etiske utfordringer. De siste årene har det vært en kraftig utvikling i operasjoner av fostre i USA. Siden 1997 har Noel Tulipan og Joe Bruner ved Vanderbilt University Medical Center i Nashville operert mange fostre med ryggmargsbrokk. De mener barna får mindre problemer senere hvis operasjonen foretas i mors liv. Andre eksperter på feltet tviler allikevel på nytten ved inngrepene, og mener det er bedre å vente til etter fødselen. Da unngås risikoen med for tidlig fødsel, og moren blir spart for påkjenningen med å gjennomgå to keisersnitt. Det finnes derimot mange andre tilstander, som f. eks. godartede svulster, som det er stor grunn til å behandle med operasjon før fødselen. Men fordi slike tilstander er sjeldne, har de ikke det samme økonomiske potensialet som ryggmargsbrokk. Derfor frykter mange at den store interessen for fosteroperasjoner i stor grad er økonomisk motivert.

Designer babies
Tilbudet til fremtidens babyer stopper ikke ved operasjoner. Nylig meldte franske forskere at de hadde helbredet to babyer med genterapi. Barna var født med en sjelden genfeil som gir immunsvikt. Forskerene isolerte benmargsceller fra barna da de var 9 og 11 måneder gamle. I laboratoriet ble cellene infisert med et virus som inneholdt en frisk versjon av genet som var feil hos barna. Når cellene etterpå ble tilbakeført til barnas benmarg, begynte de å dele seg og ble opphavet til millioner av friske, velfungerende immunceller. Dermed ble det ene barnet kvitt en lungebetennelse det hadde slitt med i 9 måneder, og det andre frisk fra diare og hudbetennelse. Nå kan barna leve et normalt liv i stedet for å oppholde seg i en glassboble for å unngå smitte.
Vi har nå kartlagt hele menneskets arvestoff. Snart vil det være mulig å teste et foster for langt flere arvelige anlegg enn i dag. Utviklingen har fått flere forskere til å seriøst vurdere genterapi på foster som den beste muligheten i fremtiden til å få bukt med alvorlige arvelige sykdommer som f. eks cystisk fibrose. Men teknikken kan også brukes til å "pynte" på naturen, f. eks. ved å tilføre fosteret gener som øker deres fysiske utholdenhet og mentale kapasitet. Derfor frykter mange at vi i fremtiden kan få en egen menneskerase med "designer babies".


Den raske utviklingen innen fostermedisinen bidrar til å gi fosteret status som selvstendig pasient. Allikevel mener mange at utviklingen innen fostermedisinen bryter med menneskeverdet og god etikk, og vil føre oss inn i et biologisk klassesamfunn. Uansett mening er det liten tvil om at fostermedisinen kan få stor betydning for fremtidens samfunn.




Kilder:
1. Prenatal Ultrasound and Postmortem Findings, Christina Vogt Isaksen, NTNU Trondheim
2. The Sciences, July/August, s 34-38, 1999
3. The Lancet, vol 354, s 1795, 2000
4. Your Bionic Future, Scientific American Presents
5. JAMA, vol 282, s 1819-1825, 1999
6. Science, 28 april, vol 288, s 669-672, 2000
7. New Scientist, 23 Oktober, s 3 og s 4-5, 2000
8. New Scientist, 6 May, s 18-19, 2000
9. Tidsskrift Nor Lægeforening nr 9, s 1072-1073, 2000
10. Aftenposten, kronikk mandag 1 november, 1999
11. Bruk av ultralyd i svangerskapet av Jordmor Bente Simensen, Nasjonalt Senter for Fostermedisin, Trondheim

ACGT © ITU. Redaktør: