|
|
|
|
|
|
|
I kannibalslektPublisert torsdag, den 5. juni, 2003. Kannibalisme har ikke kun foregått under eksotiske himmelstrøk. Ved Limfjorden i Danmark er det funnet menneskebein som er kløvd av menneskehånd for å få tak i margen. Og nå viser sammenligninger av arvestoffet til 1000 mennesker fra hele verden, at menneskekjøtt med stor sannsynlighet har vært en vanlig der av menyen i tidligere tider. For mennesker verden over et utstyrt med gener som reduserer risikoen for å få sykdommen Kuru som ble oppdaget på 50-tallet på Ny Guinea. Sykdommen ligner på skrapesyke som rammer sauer og gir skjelvinger, lammelser, demens og død i løpet av få måneder. Spesielt voksne kvinner var utsatt for å få sykdommen, men hvorfor det var slik var en stor gåte. Først når en forsker lærte seg språket til de innfødte, fikk han vite at de i all hemmelighet spiste sine døde slektninger. Kvinnene spiste hjernen som var mest smittefarlig. Mange år med intens forskningsaktivitet har avslørt at smittestoffet ikke er levende, men er et helt spesielt protein, kalt prionprotein. Selv etter å ha vandret gjennom en tarm, blitt utskilt i avføring og lempet ut som gjødsel på et jorde, kan prioner antagelig smitte sauer som beiter der noen år senere. Derfor smitter prionproteinet også lett hvis en spiser en hjerne som er infisert. Enda merkeligere er det at alle cellene i kroppen vår produserer det samme prionproteinet. Forskjellen er bare at vårt protein har et friskt utseende slik at det kan gjøre jobben sin. Men når kroppens prionproteiner kommer i kontakt med et sykt prion, kan også de få en "dårlig holdning". De forandrer form og begynner å lime seg inntil hverandre. Resultatet blir prionavleiringer i hjernen og sentralnervesystemet som ligner dem vi ser i hjernevev fra mennesker med Alzheimer eller Parkinsons.Kilder
|
| |
|
|
|
|