Gale planter eller kresne europeere

Hanne S. Finstad

Publisert mandag, den 16. februar, 2004.

Verden over, fra Kina til Argentina, sier bønder ja til å dyrke genmodifiserte planter. Men i Europa møter vekstene sterk motstand. Er vi for mette til å bry oss, eller er det plantene det er noe galt med?

Stadig flere bønder i verden, har begynt å dyrke genmodifiserte planter. USA leder an, men også Argentina, Canada, Kina og en rekke andre land satser friskt. Jordbrukerne opplever at planter som har vært utsatt for gentukling, gjør det mulig å bruke mindre sprøytemiddel. I Kina dyrker f. eks. hele to millioner bønder nå bomullsplanter som er tilført et bakteriegen med oppskriften på en insektsgift. Genet sørger for at planten selv lager et giftstoff som holder smådyr på avstand. Dermed bruker bonden 50 kilo mindre sprøytemiddel per hektar i løpet av en sesong, noe som kommer både mennesker og miljø til gode. Bomullsplantene er et resultat av at kinesiske myndigheter har satset målbevisst på plantebiotek siden midten av 80-tallet. Nå har de overført mer enn 120 ulike gener til 50 plantesorter. Selv om Kina på mange andre områder er et utviklingsland, ligger landet teknologisk helt i fronten innen utviklingen av moderne bioteknologi.

Afrika
I Afrika, som ikke har tatt del i den grønne revolusjonen som har funnet sted så mange andre steder i verden, ser man tegn til en lignende satsning. Den afrikanske stiftelsen A Harvest Biotech Foundation spiller en helt sentral rolle i dette arbeidet. Målet til organisasjonen er å bruke bioteknologi for å bekjempe sult, feilernæring og fattigdom ved å øke avlinger og inntekter. Genteknologi blir brukt for å gjøre tradisjonelle afrikanske jordbruksplanter mer robuste mot sykdommer. Lederen for A Harvest, Dr. Florence Wambugu, skriver i en artikkel i forskningstidsskriftet Nature. -I motsetning til Europa, som har overskudd av mat og ikke lenger kan huske et liv med sult, må vi afrikanere prioritere å skaffe mat til vårt folk ved hjelp av en teknologi som både gir trygge matvarer og er bra for miljøet. Klarer vi f. eks. å få kontroll med virussykdommer som ødelegger matplantene våre, kan vi doble vår matvareproduksjon.

Splittelse
Amerikanere har lenge både dyrket og spist genmodifiserte planter uten å bekymre seg noe særlig for det. Blant folk flest i Europa er det derimot stor skepsis mot slike genplanter. Reaksjonen henger kanskje sammen med at europeere har blitt kritiske til landbruket og matvareindustrien de siste årene. Hvordan kan vi stole på en næring som forer dyr med antibiotika og lar kuer bli kannibaler slik at du får kugalskap som smitter til mennesker? Denne skepsisen er nok en viktig årsak til at EU nå i flere år har sagt nei til alle søknader om å innføre genmodifiserte planter eller matvarer laget av slike planter. Hele 20 søknader fra USA om å få godkjent slike produkter i EU har blitt avslått. USA er så provosert av denne holdningen, at de har innledet sak mot EU i Verdens handelsorganisasjon.

Sprøytemiddel viktigst
I en tid da splittelsen mellom Euopa og USA er større enn på lenge, pga. Irak-krigen, er denne konflikten spesielt ømtåelig å håndtere for Bush-vennlige Tony Blair. Både han og mange andre briter var derfor veldig spente da resultatene fra den hittil største undersøkelse av hvordan genmodifiserte planter påvirker miljøet, ble offentliggjort høsten 2003. Forskerne som utførte arbeidet, studerte 1 million planter, 750 000 frø og 1,5 millioner insekter i løpet av fire år. De genmodifiserte plantene, som ble brukt i studien, var endret slik at de ikke tok skade av et spesielt ugressmiddel. Resultatene viser at det først og fremst er sprøytemidler som reduserer plante- og dyreflora. Og slike midler ble brukt både på de genmodifiserte og de tradisjonelle plantene. Men man fant en større reduksjon i mengden av ugress og insekter på felt hvor det var genmodifisert raps og sukkerroe sammenlignet med plantefelt der det ble dyrket tilsvarende tradisjonelle vekster. Årsaken var antagelig at de genmodifiserte plantene ble sprøytet med et meget effektivt og bredspektret sprøytemiddel. Når det gjaldt genmodifisert mais, som også var inkludert i forsøket, hadde den derimot en bedre effekt på miljøet enn sin tradisjonelle konkurrent. Forklaringen kan være at det middelet som ble brukt på vanlig mais, er veldig miljøskadelig og snart vil bli forbudt. Rapporten kan derfor hverken gi et klart ja eller nei til de nye genplantene. Både slike planter og tradisjonelle planter påvirker naturen rundt seg når de blir dyrket i stor skala. Type sprøytemiddel og hvordan det blir brukt, er av avgjørende betydning. Derfor har ikke de som utvikler sprøytemiddeltolerante genmodifisert planter gitt opp, men jobber for å forbedre sprøyteteknikken slik at den skal ha færre negative effekter på miljøet.

USA
I begynnelsen av 1990-tallet ble flere ulike jordbruksplanter tatt i bruk i USA som alle hadde det til felles at de var tilført et gen fra en jordbakterie som lager insektsgift. Når plantene tok genet i bruk, og lagde det giftige proteinet som genet inneholdt oppskriften på, ble de i stand til å holde mange ulike skadedyr på avstand uten å bli sprøytet. En omfattende studie for å finne ut hvordan disse genmodifiserte bomull-, mais- og potetplantene påvirket mennesker og miljø, fastslår at vekstene ikke utgjør noen risiko av betydning. Det fremmede bakteriegenet sprer seg ikke til ville arter via pollinering, og plantene påvirker ikke sammensetningen av mikroorganismer og insekter i jordsmonnet selv om de inneholder et giftig protein. Sist, men ikke minst, ser plantene ut til å være helt trygge å spise for mennesker. I tarmen oppfører giftproteinet seg som et hvilket som helst annet protein og blir nedbrutt og fordøyd uten å gi allergiske reaksjoner.
Fristende fremtid
Snart må vi europeere bestemme oss for om vi skal ta i bruk genmodifiserte planter eller ei. Kanskje fristelsen blir større hvis plantene ikke bare blir til fordel for bøndene og miljøet, men også for oss forbrukere? En studie i Europa viser f. eks. at folk som i utgangspunktet er skeptiske til genmodifiserte planter, kan bli langt vennligere innstilt hvis matvarer fremstilt fra slike planter blir billigere enn dagens. Sikkert er det at mange nye og spennende typer genmodifiserte planter er under utvikling. De plantene vi har sett hittil, er bare er prototyper på det som vil komme; planter som virkelig er til nytte ved f. eks. å produsere viktige medisiner eller rense jorda som inneholder for mye salt eller tungmetaller. Forskere har allrede utviklet ris som inneholder mer betakaroten (forløperen til A-vitamin) og jern enn tradisjonell ris. I fremtiden kan vi få mange nye genmodifiserte plantesorter som har høyere næringsinnhold enn dagens matplanter. Slike supersunne vekster og husdyr vil kanskje friste den mest kresne europeer.

Selv om det fortsatt produseres nok mat til å mette alle i verden, lider 800 millioner mennesker under feilernæring og sult. Risikoen er stor for at problemet vil øke i årene som kommer, for med dagens befolkningsvekst vil jordas 6 milliarder mennesker ha blitt til 9 milliarder innen 2050. For å møte denne utfordringen, trenger vi å utnytte alle ressurser og muligheter vi har. Kanskje vi ikke vil ha råd til å si nei hverken til genmodifisert, høyteknologisk jordbruk eller økologiske bondegårer? I stedet kan løsningen bli å utvikle økologisk higtech, en ny type jordbruk basert det beste fra begge fronter.

Kilder:

1. Nature, vol 425, s 655-657, 2003
2. Nature, vol 425, s 751, 2003
3. Science, vol 302, s 994-996, 2003
4. New Scientist, s 34-41, 18 mai, 2002
5. Nature Biotechnology, vol 21, s 1003-1008, 2003
6. www.forsknin.no , 23 mai 2003
7. Guardian unlimied, 11 januar, 2004

ACGT © ITU. Redaktør: